Flink pike-syndromet

Lar du andre mennesker få større plass enn deg selv i en relasjon? Er du tilpasningsdyktig, pliktoppfyllende og flink? Føyer du deg lett etter andres sterke meninger? Det er fint å være snill og grei, men flinke piker og gutter har også med seg en sårbarhet inn i relasjoner og kan kjenne på en indre skam som det kan være krevende å leve med.

Du har kanskje lagt merke til at du har mer fininnstilte «antenner» overfor omgivelsene rundt deg enn overfor deg selv? Det er mange av oss som er «flinke piker». Vi er vant til å være høflige, greie, snille, positive, hjelpsomme og ikke til bry. Vi setter andre først, hjelper gjerne til og vil vise kjærlighet og omsorg. Vi gjør det som vi føler er forventet av oss, og får gjerne ros og positiv oppmerksomhet siden vi er så gode til å se og være til for andre.

Er du vant til å gi andre større plass enn deg selv – være snill og omsorgsfull og sette til side egne behov?


For de fleste er det å vise nestekjærlighet en dyd. Jesus ba oss om å elske vår neste, vise barmhjertighet, omsorg, nåde og tilgivelse, og det største budet i Bibelen er at vi skal elske Gud og vår neste som oss selv. Problemet oppstår når vi er overdrevent hjelpsomme, lydige og lydhøre overfor andres stemmer, ikke har tilgang til egne følelser, tanker og behov og hindres i naturlig livsutfoldelse. Når vi er mer opptatt av å gjøre andre fornøyde enn av å være den Gud har skapt oss til å være, og den han leder oss til å bli, blir det vanskelig å føle seg fri.

Det kan være vanskelig å akseptere at man ikke får til eller mestrer alt, at man ikke er perfekt, alltid best eller kompetent nok. Det kan være vanskelig å prioritere eller velge bort oppgaver og gjøremål, og det kan være krevende eller føles umulig å sette grenser og si nei til andre. Det kan også være vanskelig å slappe av, hvile og være uvirksom, og man fyller gjerne hverdagen med avtaler og forpliktelser som man prøver å rekke over for å gjøre andre fornøyde.

Strekker du deg i alle retninger og prøver å gjøre alle fornøyde?


Likevel føles det kanskje ikke som at det er nok eller blir godt nok, og man plages kanskje av dårlig samvittighet for at man ikke gjør og er enda mer. Man prøver kanskje å gjøre alle fornøyde, men da er man dømt til å mislykkes, for det er ikke mulig å få alle til å like en. Noen liker oss som vi er, andre liker andre mennesker bedre.

Flink pike-syndromet er ingen egen diagnose, men det består av personlighetstrekk som kan føre til at man er plaget av uro, rastløshet, bekymring, grubling, energimangel, skam, misnøye med seg selv og lav selvtillit. Noen ganger kan dette føre til angst, depresjon, utbrenthet og arbeidsnarkomani. Symptomene viser at det er noe som ikke er sunt, noe som tærer på både kroppen og psyken.

Årsaken til flink pike-syndromet finner vi som regel i foreldrenes oppdragelsesstil i barndommen, eller i opplevelser man har hatt senere i livet. Ofte kan det være en kombinasjon. En tendens man har hatt med seg gjennom oppveksten kan i møte med andre mennesker bli til et mønster man kjører seg mer og mer fast i.

Kanskje du alltid har vært lært opp til å være snill og lydig?


Vi får gjerne mye bekreftelse og anerkjennelse fra andre på alle de positive sidene ved personligheten vår, og dette kan føre til at vi måler vår verdi etter hvor flinke, dyktige og travle vi er. Men det kan også føre til problemer i relasjoner, for når man er «ytrestyrt», er man også mer sårbar for å la seg manipulere og kontrollere av andre. Mange er lært opp til lydighet, men det er ikke alltid rett å være lydig.

Det er viktig å ha kontakt med sin egen indre kjerne, egne følelser, tanker, verdier og grenser, og klare å hevde seg selv i situasjoner der man ellers kan bli utnyttet. Dette handler om en evne til å klare å ta vare på seg selv i møte med andre mennesker og påvirkning utenfra.   

Flink pike-syndromet handler ofte om et velment forsøk på å håndtere følelser som oppstår i relasjoner med andre. Man er ofte redd for sine egne følelser, spesielt de som oppfattes som negative følelser: sinne, irritasjon, tristhet og skuffelse. I forsøket på å fortrenge og flykte fra å kjenne på disse følelsene gjennom å være overdrevent travel eller dekke over med et smil eller ved å le det bort, ender det gjerne med selvkritiske tanker, skyldfølelse og dårlig samvittighet.

Man kan også være konfliktsky og redd for uenighet, fordi man er redd for ikke å bli likt, eller redd for at andre skal bli sinte på en. En overansvarlighet kan gjøre at man føler ansvar og skyld for altfor mye. I frykt for å såre, skuffe eller gjøre andre misfornøyde, tør man ikke si ifra eller gjøre det man egentlig ønsker. Behovet for aksept og anerkjennelse fra andre har blitt det avgjørende for om man føler seg trygg og elsket eller ikke.

Når vi føler på skam når vi gjør feil, når vi ikke mestrer, når vi mislykkes, når vi ikke forstår, når vi ikke klarer å leve opp til våre egne og andres forventninger, når vi er svake og trenger noen og når vi ikke er på høyden, kan vi bli ensomme innerst inne. Skammen fører til at vi føler for å skjule de mindre bra sidene ved oss og at vi gjemmer bort oss selv og de vonde følelsene.

Føler du for å gjemme deg bort når du ikke er helt på høyden?


Men når vi gjemmer oss i skam ved å trekke oss unna eller ta på «den sterke masken», kommer heller ikke andre nært innpå oss. Vi slipper dem ikke til. Vi holder dem på avstand, og får dermed heller ikke oppleve å bli elsket og vist ektefølt kjærlighet og omsorg av andre, bli elsket helt ubetinget.

Det blir en negativ spiral.

Vi trenger alle aksept og kjærlighet. Vi trenger å få lov til å være oss selv, med styrker og svakheter, og oppleve å bli elsket på tross av, ikke på grunn av.

En fullstendig ubetinget kjærlighet er det nok bare Gud som klarer å gi. Vi mennesker har ofte lett for å gi kjærlighet og føle stolthet på grunn av positive personlighetstrekk eller noe andre har gjort. Vi viser hverandre en betinget kjærlighet. Men vi kan alle jobbe for å øke bevisstheten vår overfor å bekrefte hverandre som den vi er, som hele mennesker, og ikke bare for det vi presterer eller får til.

Flink pike-syndromet kan være slitsomt å leve med. Løsningen er å våge å åpne opp, vise seg sårbar, bli kjent med og akseptere seg selv. Slippe andre tettere på. Våge å si det som det er. Våge å være ærlig om livet.

I møte med andres omsorg, trøst og kjærlighet, og Guds nåde og ubetingede kjærlighet, kan vi oppleve å bli leget og fri. Fri til å være oss selv. Fri til å føle, tenke, mene og være den vi er. Fri til å være svak og trenge nåde, tilgivelse og omsorg. Fri til å sette ord på hvordan vi egentlig har det, fordi vi har blitt tålt og rommet – elsket på tross av.
    
Da kan vi bli i stand til å elske andre og oss selv, fordi Gud og andre «elsket oss først» (1 Joh 4:19). Da kan vi oppleve gjensidige relasjoner der også vi får plass. Som den vi er.

Når vi våger å vise andre hvem vi egentlig er, vise sårbarheten vår og slippe andre tett på, fører det til en annen gjensidighet i relasjoner. Å oppleve at vi blir både tålt og elsket som den vi er, gir hvile. Vi slipper å late som, eller gjemme oss bort. Vi kan bare være oss selv. Hele oss.

Tekst: Grace S. Torsøe Johansen

Forfatter: ordunderveis

Jeg er sjelesørger og psykoterapeut under utdanning ved International Psychotherapy School in Christian Culture. Følg gjerne bloggen min, der jeg skriver om psykisk helse, troen og livet. Jeg tilbyr personlige samtaler med mennesker som trenger å rydde i tanker og følelser og bearbeide vonde opplevelser. Jeg er også et språkmenneske og tilbyr språkvask og korrekturlesing av tekster. I tillegg tilbyr jeg foredrag om sjelesørgeriske og psykologiske temaer.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: