Flink pike-syndromet

Lar du andre mennesker få større plass enn deg selv i en relasjon? Er du tilpasningsdyktig, pliktoppfyllende og flink? Føyer du deg lett etter andres sterke meninger? Det er fint å være snill og grei, men flinke piker og gutter har også med seg en sårbarhet inn i relasjoner og kan kjenne på en indre skam som det kan være krevende å leve med.

Du har kanskje lagt merke til at du har mer fininnstilte «antenner» overfor omgivelsene rundt deg enn overfor deg selv? Det er mange av oss som er «flinke piker». Vi er vant til å være høflige, greie, snille, positive, hjelpsomme og ikke til bry. Vi setter andre først, hjelper gjerne til og vil vise kjærlighet og omsorg. Vi gjør det som vi føler er forventet av oss, og får gjerne ros og positiv oppmerksomhet siden vi er så gode til å se og være til for andre.

Er du vant til å gi andre større plass enn deg selv – være snill og omsorgsfull og sette til side egne behov?


For de fleste er det å vise nestekjærlighet en dyd. Jesus ba oss om å elske vår neste, vise barmhjertighet, omsorg, nåde og tilgivelse, og det største budet i Bibelen er at vi skal elske Gud og vår neste som oss selv. Problemet oppstår når vi er overdrevent hjelpsomme, lydige og lydhøre overfor andres stemmer, ikke har tilgang til egne følelser, tanker og behov og hindres i naturlig livsutfoldelse. Når vi er mer opptatt av å gjøre andre fornøyde enn av å være den Gud har skapt oss til å være, og den han leder oss til å bli, blir det vanskelig å føle seg fri.

Det kan være vanskelig å akseptere at man ikke får til eller mestrer alt, at man ikke er perfekt, alltid best eller kompetent nok. Det kan være vanskelig å prioritere eller velge bort oppgaver og gjøremål, og det kan være krevende eller føles umulig å sette grenser og si nei til andre. Det kan også være vanskelig å slappe av, hvile og være uvirksom, og man fyller gjerne hverdagen med avtaler og forpliktelser som man prøver å rekke over for å gjøre andre fornøyde.

Strekker du deg i alle retninger og prøver å gjøre alle fornøyde?


Likevel føles det kanskje ikke som at det er nok eller blir godt nok, og man plages kanskje av dårlig samvittighet for at man ikke gjør og er enda mer. Man prøver kanskje å gjøre alle fornøyde, men da er man dømt til å mislykkes, for det er ikke mulig å få alle til å like en. Noen liker oss som vi er, andre liker andre mennesker bedre.

Flink pike-syndromet er ingen egen diagnose, men det består av personlighetstrekk som kan føre til at man er plaget av uro, rastløshet, bekymring, grubling, energimangel, skam, misnøye med seg selv og lav selvtillit. Noen ganger kan dette føre til angst, depresjon, utbrenthet og arbeidsnarkomani. Symptomene viser at det er noe som ikke er sunt, noe som tærer på både kroppen og psyken.

Årsaken til flink pike-syndromet finner vi som regel i foreldrenes oppdragelsesstil i barndommen, eller i opplevelser man har hatt senere i livet. Ofte kan det være en kombinasjon. En tendens man har hatt med seg gjennom oppveksten kan i møte med andre mennesker bli til et mønster man kjører seg mer og mer fast i.

Kanskje du alltid har vært lært opp til å være snill og lydig?


Vi får gjerne mye bekreftelse og anerkjennelse fra andre på alle de positive sidene ved personligheten vår, og dette kan føre til at vi måler vår verdi etter hvor flinke, dyktige og travle vi er. Men det kan også føre til problemer i relasjoner, for når man er «ytrestyrt», er man også mer sårbar for å la seg manipulere og kontrollere av andre. Mange er lært opp til lydighet, men det er ikke alltid rett å være lydig.

Det er viktig å ha kontakt med sin egen indre kjerne, egne følelser, tanker, verdier og grenser, og klare å hevde seg selv i situasjoner der man ellers kan bli utnyttet. Dette handler om en evne til å klare å ta vare på seg selv i møte med andre mennesker og påvirkning utenfra.   

Flink pike-syndromet handler ofte om et velment forsøk på å håndtere følelser som oppstår i relasjoner med andre. Man er ofte redd for sine egne følelser, spesielt de som oppfattes som negative følelser: sinne, irritasjon, tristhet og skuffelse. I forsøket på å fortrenge og flykte fra å kjenne på disse følelsene gjennom å være overdrevent travel eller dekke over med et smil eller ved å le det bort, ender det gjerne med selvkritiske tanker, skyldfølelse og dårlig samvittighet.

Man kan også være konfliktsky og redd for uenighet, fordi man er redd for ikke å bli likt, eller redd for at andre skal bli sinte på en. En overansvarlighet kan gjøre at man føler ansvar og skyld for altfor mye. I frykt for å såre, skuffe eller gjøre andre misfornøyde, tør man ikke si ifra eller gjøre det man egentlig ønsker. Behovet for aksept og anerkjennelse fra andre har blitt det avgjørende for om man føler seg trygg og elsket eller ikke.

Når vi føler på skam når vi gjør feil, når vi ikke mestrer, når vi mislykkes, når vi ikke forstår, når vi ikke klarer å leve opp til våre egne og andres forventninger, når vi er svake og trenger noen og når vi ikke er på høyden, kan vi bli ensomme innerst inne. Skammen fører til at vi føler for å skjule de mindre bra sidene ved oss og at vi gjemmer bort oss selv og de vonde følelsene.

Føler du for å gjemme deg bort når du ikke er helt på høyden?


Men når vi gjemmer oss i skam ved å trekke oss unna eller ta på «den sterke masken», kommer heller ikke andre nært innpå oss. Vi slipper dem ikke til. Vi holder dem på avstand, og får dermed heller ikke oppleve å bli elsket og vist ektefølt kjærlighet og omsorg av andre, bli elsket helt ubetinget.

Det blir en negativ spiral.

Vi trenger alle aksept og kjærlighet. Vi trenger å få lov til å være oss selv, med styrker og svakheter, og oppleve å bli elsket på tross av, ikke på grunn av.

En fullstendig ubetinget kjærlighet er det nok bare Gud som klarer å gi. Vi mennesker har ofte lett for å gi kjærlighet og føle stolthet på grunn av positive personlighetstrekk eller noe andre har gjort. Vi viser hverandre en betinget kjærlighet. Men vi kan alle jobbe for å øke bevisstheten vår overfor å bekrefte hverandre som den vi er, som hele mennesker, og ikke bare for det vi presterer eller får til.

Flink pike-syndromet kan være slitsomt å leve med. Løsningen er å våge å åpne opp, vise seg sårbar, bli kjent med og akseptere seg selv. Slippe andre tettere på. Våge å si det som det er. Våge å være ærlig om livet.

I møte med andres omsorg, trøst og kjærlighet, og Guds nåde og ubetingede kjærlighet, kan vi oppleve å bli leget og fri. Fri til å være oss selv. Fri til å føle, tenke, mene og være den vi er. Fri til å være svak og trenge nåde, tilgivelse og omsorg. Fri til å sette ord på hvordan vi egentlig har det, fordi vi har blitt tålt og rommet – elsket på tross av.
    
Da kan vi bli i stand til å elske andre og oss selv, fordi Gud og andre «elsket oss først» (1 Joh 4:19). Da kan vi oppleve gjensidige relasjoner der også vi får plass. Som den vi er.

Når vi våger å vise andre hvem vi egentlig er, vise sårbarheten vår og slippe andre tett på, fører det til en annen gjensidighet i relasjoner. Å oppleve at vi blir både tålt og elsket som den vi er, gir hvile. Vi slipper å late som, eller gjemme oss bort. Vi kan bare være oss selv. Hele oss.

Tekst: Grace S. Torsøe Johansen

Skammens ansikt

Skammen har så mange ansikter. Du kan skamme deg over kroppen din, personligheten din, fortiden din og familiehemmeligheter. Du kan føle deg dum, mindreverdig, at du burde ha visst, burde ha kunnet, burde ha forstått, burde ha gjort eller vært annerledes. Du kan kjenne at du rødmer, krymper og bare har lyst til å fordufte fra jordens overflate. Eller du føler for å dekke over noe, så ikke andre får vite. Du kan også føle skam når du sammenligner deg med andre og kjenner at du ikke når opp. Du kan tro at du ikke kan vise hvem du egentlig er, for hvem vil egentlig forstå deg og elske deg?

Alle har noe som smaker av skam på et eller annet vis. Vi opplever hverdagsskam i ulike situasjoner, eller kjenner på en grunnleggende skam, en skam over den vi er. Vi kan føle at vi ikke gode nok, flinke nok, sterke nok. Vi kan føle at vi ikke er verd å elske, og dermed «gjemmer» vi oss for hverandre.

Da er det ikke så rart om vi gjemmer oss for Gud også. Kanskje du tenker at du må være flink og snill og ha alt i livet på stell før du henvender deg til ham? Kanskje du ser for deg at han sitter i himmelen med strenge øyne og pekefingeren rettet mot deg, slik at du vender blikket ditt ned og snur deg bort?

Jeg har tro på en god Gud som møter oss med et nådig, kjærlig og tilgivende blikk. Jeg ser for meg Jesus som vender seg mot oss med åpne armer og spør: «Hva kan jeg hjelpe deg med?» Han kom ikke til jorden for å dømme verden, men for å frelse oss og gi oss et evig liv.

Men kanskje du tenker at Gud ikke er glad i deg hvis han ser hvem du egentlig er? Skammen kan hindre deg i å åpne helt opp for ham. Men sannheten er at Gud vet alt om deg. Han vet hvem du er i dag, hva som har formet deg gjennom livet, og hvordan dagene dine er. Selv om han vet alt, dømmer han deg ikke. Han elsker deg med en enorm kjærlighet, helt ubetinget av fortiden din og av hva du får til eller gjør.

Du trenger altså ikke gjemme deg. Gud lengter etter deg. Jesus ordnet opp i alt som hindrer deg i å komme nær Gud. Han ønsker at du skal ta imot kjærligheten hans og slippe ham inn i hjertet ditt og inn i alle rom i deg, også inn dit hvor du ikke slipper andre til. Overfor ham trenger du ikke late som eller ta deg sammen. Hos Jesus kan du være hele deg, med hele ditt liv.

Legg skammen fra deg. Se at du er elsket og akseptert som den du er. Ta imot nåde og tilgivelse. Kom som du er inn i hans omfavnelse. Gråt ut. La deg elske. Be ham om å ta bort merkelappene du har gitt deg selv og blitt gitt av andre. Ikke la det som noen fortalte deg da du var barn, ungdom eller yngre voksen få bli en sannhet for deg for alltid. Be Jesus om å hjelpe deg med å slippe ham inn i de mørkeste og vondeste rommene i deg selv. Legg fra deg frykten og skammen hos Jesus, ved hans kors. Han har allerede tatt skammen din med seg på korset. Hos ham er du trygg. Jesus møter deg med kjærlighet og omsorg. Han kommer med sitt lys og vil gi deg fred og hvile. Våg å slippe ham til. Ta imot hans kjærlighet og tilgivelse, og tilgi deg selv.

Du er elsket. Verdifull. Ønsket. Du har noe som er spesielt for deg. Du er skapt fordi Gud ønsket at akkurat du skulle leve her på jorden, for ingen andre kan ta din plass. Vær raus mot deg selv og vis deg selv nåde. Ingen er perfekte, og det trenger heller ikke du å være.

Du trenger ikke være alene. Gud har ikke lovet oss en rosenrød tilværelse her på jorden, men han har lovet å gå sammen med oss gjennom det som kjennes utfordrende, vondt og vanskelig. Slipp ham til. Åpne hjertet og ta imot. Da kjenner du en som også kan bære deg på de tøffeste dagene, og som kan hjelpe deg å rydde i skammens historie i deg.

Tekst: Grace S. Torsøe Johansen