Også en mamma kan trenge å hvile. Og hvilket sted er bedre å hvile enn ved det største hjertet du kan se for deg, rødt og bankende, fullt av kjærlighet?
Å være mamma til ett eller flere barn er en stor gave. Og en stor oppgave. Barna blir født så sårbare, så avhengige av oss. Og det er vi som skal ta vare på dem, gi dem omsorg, se dem, veilede dem og dekke deres behov. Vi skal gi dem rom til å bli seg selv, og hjelpe dem til å bli kjent med og regulere følelsene sine i akkurat passe stor grad.
Det er et stort ansvar. Man kan bli skrekkslagen av mindre.
Hvis vi i tillegg sammenligner oss med andre, er det så lett å tenke at vi ikke er gode nok. Men hvis det er glansbildene på sosiale medier og andres fasade vi måler oss opp mot, er det ikke så rart at vi ikke når opp i egne øyne.
Bjørn Eidsvåg sa en gang at foreldres oppgave er å skade barna sine minst mulig. Vi må nok erkjenne at alle barn får noen sår gjennom barndommen, uansett hvor gode vi er. Men fokuset vårt må være på å gjøre vårt beste. Når vi gjør så godt vi kan, med den kunnskapen og de mulighetene vi har, kan vi slå oss til ro med at vi iallfall har gjort så godt vi har kunnet.
Så fins det tilgivelse. Og kjærlighet. Heldigvis.
Jeg er så glad i hjerter. – Mamma, ligner ikke dette popcornet på et hjerte? spør minstemann. Og jeg blir varm langt inn i hjerterota av at han også leter etter hjerteformer og ser et hjerte i et mangeformet popcorn.
Uansett hvilket utgangspunkt vi har, har vi alle muligheten til å elske. Men hvis vi har mange sår, krever det at vi er villige til å endre oss, og at vi søker hjelp både av mennesker og av Gud til det. Når vi bearbeider vår historie og lar oss elske av kjærlighetens Gud, kan Gud lege våre indre sår og helbrede det som gikk galt. Tilgivelse, nåde og kjærlighet setter oss fri.
Å søke Gud, våge å komme inn i hans nærhet slik at han kan få røre ved våre hjerter, er derfor det viktigste vi kan gjøre som mødre. Når vi bruker tid med Gud og lar hans nærhet og kjærlighet få jobbe i oss og prege oss, får vi hjelp til å vise barna raushet og kjærlighet, til å si unnskyld og både be om tilgivelse og tilgi selv. For når vi er tilgitt av Gud og har fått hjelp til å tilgi mennesker de sårene vi har blitt påført gjennom barndommen, ungdomstiden og vårt voksne liv, er det så mye lettere å møte oss selv og dem rundt oss med romslighet, nåde og kjærlighet.
Og har du ingen gudstro, vet du likevel hva kjærlighet er. Len deg inntil den. Våg å se at kjærligheten er der for deg også. La det store, røde hjertet omfavne deg.
Vi er elsket. Å hvile i det gjør at vi blir den beste mammautgaven av oss selv.
Tekst: Grace S. Torsøe Johansen
Ord Underveis 