Endringer

Forandringer oppstår igjen og igjen i livet. Endringene kan være store eller små, og de kan dreie seg om alle slags nye muligheter, utfordringer, vonde hendelser og veivalg. Noen endringer påfører livet deg, for eksempel sorg og sykdom. Andre livsendringer innebærer en valgsituasjon, at du selv oppsøker endringen, som ved valg av studier, jobb, livspartner, bosted, livsstil og bruk av tid.

Hvor går neste steg? Underveis i livet kan vi selv oppsøke endring eller bli påført endring av ytre omstendigheter eller for eksempel sykdom som kommer plutselig eller snikende. Hvor går veien videre da? Gud kan gi styrke i usikre tider. Photo by Tobi on Pexels.com

ENDRINGER SOM OPPSTÅR
Endringer innebærer så mye forskjellig. Det kan handle om en ny økonomisk situasjon, å bli permittert eller å miste jobben, problemer i relasjoner, skilsmisse, utfordringer med helsen eller sosiale utfordringer som for eksempel ensomhet. Livet tar kanskje en annen vending enn du hadde sett for deg, og det innebærer ofte skuffelse eller sorg. Felles for slike utfordringer er at de krever noe av deg. Du må kanskje tenke gjennom og finne mer ut av hvem du egentlig er. Hvis tryggheten du har kjent ved en jobb eller en partner forsvinner, må du stake ut kursen fremover på nytt. Hvis sykdom eller andre helseutfordringer hindrer deg i å gjøre det du har sett for deg, må du hente frem andre evner og lete etter nye muligheter. Alle har flere evner å spille på, men du må kanskje bruke tid på å bli klar over dem og se dem tydeligere.

SORG
Når du opplever en livskrise, for eksempel i forbindelse med sykdom hos deg selv eller en som står deg nær, eller dersom du mister noen du er glad i gjennom dødsfall eller samlivsbrudd, opplever du en stor omveltning i livet. En sorgprosess omfatter ofte ulike faser, men hvordan vi takler sorg, hvor lenge de ulike fasene varer, og hvilke faser vi går gjennom, er individuelt. Vi er rett og slett forskjellige som mennesker, og dermed vil sorgprosessen også være ulik fra person til person. Å sørge er en tøff jobb. Å bearbeide krever mye energi. Det er lov å ta seg pauser, oppleve ny glede og kjenne på tristheten i doser litt etter litt, men du slipper ikke unna sorgen. Den må føles, kjennes på og bearbeides.

SELVVALGT ENDRING
Andre ganger er det vi selv som oppsøker endringen. Noen ganger kan det være nødvendig å ta noen grep for at livsveien videre skal bli bedre. Kanskje det innebærer å bytte jobb, flytte til et nytt sted eller bryte ut av en skadelig relasjon slik at du kan ta bedre vare på deg selv. Slike valg kan innebære mange nye muligheter og gode erfaringer. Livet kan ta en ny, positiv vending, og flere veier kan plutselig åpne seg. Å velge noe nytt kan innebære mange slags bekymringer og usikkerhet, og det kan kjennes skummelt å kaste seg ut i det ukjente. Du vet hva du har, men ikke hva du får. Likevel kan det være viktig å våge å ta steget.

Nye situasjoner som i utgangspunktet er positive, kan også bli utfordrende. Store livsfaseendringer som å gifte seg og å få barn, kan føre til mye en ikke forventer, på godt og vondt. Det å leve sammen over år, med ulike familiekulturer og ulike personlige livserfaringer i bagasjen, krever mye av oss, og en del opplever at ekteskapet blir veldig utfordrende. Dersom man får barn, kan det gi mye glede, men samtidig kan barn utfordre oss foreldre til det ytterste. Og når barna flytter ut, oppstår det en helt annen fase, der to som har hatt mye fokus på barnas behov over mange år, plutselig blir «tosomme» og må finne tilbake til hverandre igjen.

ULIK HÅNDTERING
Måten vi takler utfordrende endringer på, er individuell og personlig, avhengig av erfaringsbakgrunn, personlig historie og hvor sårbare eller sensitive vi er. Store valg og krevende endringer kan føre med seg følelser som sinne, frustrasjon, sorg, frykt, engstelse og usikkerhet. Hva gjør du da med følelsene dine? Stenger du inne vonde følelser og tanker, eller gir du følelsene rom? Trekker du deg unna andre og holder de vonde følelsene for deg selv, eller åpner du deg for andre mennesker, lar dem komme nær for å lytte til deg, trøste deg, veilede deg og bety noe for deg? Setter du deg ned, resignerer og gir opp? Eller klarer du å finne løsninger og se håp og lys i tunnelen? Det finnes så mange måter å reagere på, og alle er forståelige ut fra vår erfaringsbakgrunn.

TID TIL BØNN OG REFLEKSJON
I perioder med usikkerhet og bekymring, kan det være fint å bruke tid på refleksjon, stillhet, bønn og ettertanke. Når du er usikker på veien videre, er magefølelsen ofte en god veileder. Det blir gjerne bedre resultat dersom du kjenner en følelse av fred for det valget du skal ta.

Livet her på jorden innebærer mange endringer av alle slag, slik vil det alltid være, og noen av endringene vil oppleves som smertefulle. Det kommer vi ikke utenom. Det er en del av det å være menneske. Men da kan det være godt å ha en å lene seg til. Vi er skapt til relasjon og kan være gode medmennesker for hverandre og gi hverandre god støtte i utfordrende tider.

Gud vil også være der for oss. Bibelen oppfordrer oss til å legge usikkerhet og bekymring over på Gud og legge framtiden i Guds hender: «Kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere» (1 Peter 5:7).

Gjennom bønn kan vi finne styrke, trøst, trygghet, hvile og veiledning. Og uansett hva som forandrer seg rundt oss og i oss, kan vi stole på at Gud alltid er den samme. Han er stabil og uforanderlig, og hans kjærlighet til oss blir aldri borte.

«For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er, eller det som komme skal, eller noen makt, verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre» (Romerne 8:38-39).

Photo by Pixabay on Pexels.com

«Frykt ikke, for jeg er med deg! Se deg ikke engstelig om, for jeg er din Gud! Jeg styrker deg og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd» (Jesaja 41:10).

Å hvile ved Guds hjerte

Også en mamma kan trenge å hvile. Og hvilket sted er bedre å hvile enn ved det største hjertet du kan se for deg, rødt og bankende, fullt av kjærlighet?

Photo by Hassan OUAJBIR on Pexels.com

Å være mamma til ett eller flere barn er en stor gave. Og en stor oppgave. Barna blir født så sårbare, så avhengige av oss. Og det er vi som skal ta vare på dem, gi dem omsorg, se dem, veilede dem og dekke deres behov. Vi skal gi dem rom til å bli seg selv, og hjelpe dem til å bli kjent med og regulere følelsene sine i akkurat passe stor grad.

Det er et stort ansvar. Man kan bli skrekkslagen av mindre.

Hvis vi i tillegg sammenligner oss med andre, er det så lett å tenke at vi ikke er gode nok. Men hvis det er glansbildene på sosiale medier og andres fasade vi måler oss opp mot, er det ikke så rart at vi ikke når opp i egne øyne.

Bjørn Eidsvåg sa en gang at foreldres oppgave er å skade barna sine minst mulig. Vi må nok erkjenne at alle barn får noen sår gjennom barndommen, uansett hvor gode vi er. Men fokuset vårt må være på å gjøre vårt beste. Når vi gjør så godt vi kan, med den kunnskapen og de mulighetene vi har, kan vi slå oss til ro med at vi iallfall har gjort så godt vi har kunnet.

Så fins det tilgivelse. Og kjærlighet. Heldigvis.

Jeg er så glad i hjerter. – Mamma, ligner ikke dette popcornet på et hjerte? spør minstemann. Og jeg blir varm langt inn i hjerterota av at han også leter etter hjerteformer og ser et hjerte i et mangeformet popcorn.

Uansett hvilket utgangspunkt vi har, har vi alle muligheten til å elske. Men hvis vi har mange sår, krever det at vi er villige til å endre oss, og at vi søker hjelp både av mennesker og av Gud til det. Når vi bearbeider vår historie og lar oss elske av kjærlighetens Gud, kan Gud lege våre indre sår og helbrede det som gikk galt. Tilgivelse, nåde og kjærlighet setter oss fri.

Å søke Gud, våge å komme inn i hans nærhet slik at han kan få røre ved våre hjerter, er derfor det viktigste vi kan gjøre som mødre. Når vi bruker tid med Gud og lar hans nærhet og kjærlighet få jobbe i oss og prege oss, får vi hjelp til å vise barna raushet og kjærlighet, til å si unnskyld og både be om tilgivelse og tilgi selv. For når vi er tilgitt av Gud og har fått hjelp til å tilgi mennesker de sårene vi har blitt påført gjennom barndommen, ungdomstiden og vårt voksne liv, er det så mye lettere å møte oss selv og dem rundt oss med romslighet, nåde og kjærlighet.

Og har du ingen gudstro, vet du likevel hva kjærlighet er. Len deg inntil den. Våg å se at kjærligheten er der for deg også. La det store, røde hjertet omfavne deg.

Vi er elsket. Å hvile i det gjør at vi blir den beste mammautgaven av oss selv.

Photo by Josh Willink on Pexels.com

Se det vakre

Se rundt deg. Ser du noe vakkert?

La blikket vandre, fest det ved noe du kjenner det er fint og trygt å se på. Kanskje en form? En farge? Noe i horisonten? En detalj?

Kjenn etter hva det gjør med kroppen din. Blir du roligere? Hvis ikke, flytt blikket ditt videre til du finner noe du kjenner deg rolig ved å se på.

Å se det vakre, å ta inn skjønnheten, roer ned nervesystemet. Det gir deg en pause fra bekymringer, vonde følelser og grublerier. Det stabiliserer kroppen og psyken din.

Ute i naturen er det så mye vakkert. Ta deg en tur ut, i skogen, på en strand, på et fjell. Langs en landevei. Ned til havet. Bort i parken.

Stopp opp. Kjenn etter hva det du ser, gjør med deg. Ta inn skjønnheten. Virkelig se. Nyt synet av det vakre.

Pust dype, lange drag – helt ned i magen – og bli i det vakre øyeblikket så lenge du vil.

La inntrykkene synke inn:
Forventning og glede. Barn som gleder seg over livet.
Frihet. Mye plass å boltre seg på.
Vakker natur.
Et høyreist fjell – stabilt, fast og trygt.
Fjellet flytter seg ikke. Det går ikke sin vei, forandrer seg ikke, blir ikke borte. Det blir.
Steiner på en strand, i vann. De er ikke like, de har ulike former og ulike farger.
Steinene er ikke presset inn i et mønster, men ligger usymmetrisk der vannet har ført dem.
En vakker oval stein.
De skarpe kantene er slipt bort av vann, andre steiner, sand og bølger gjennom mange år.
Tusenvis av sandkorn, tilfeldig mønster formet av vind og fotspor.
Vid horisont med himmel og hav.
Mye plass – til deg.
Sandgleder.
En hvit rose. Kronblader som folder seg ut.
Små, røde sjøboder på ujevne fjellknauser.
Stemorsblomster i fargeblanding.
En samling rosa pioner i full blomst.
Høye, ville, grønne strå.
Ser du hvordan blåklokken skinner blant alt det grønne?
Vakre, lilla lavendelblomster.
Sol i horisonten som glitrer på vannet.
Fargespill i skyene.

Hva ser du rundt deg? Finner du noe vakkert du kan feste blikket ditt på?

Legg fra deg uroen en stund. Ta deg en pause, og la roen senke seg.

Kjenn etter. Nyt det!

Skammens ansikt

Skammen har så mange ansikter. Du kan skamme deg over kroppen din, personligheten din, fortiden din og familiehemmeligheter. Du kan føle deg dum, mindreverdig, at du burde ha visst, burde ha kunnet, burde ha forstått, burde ha gjort eller vært annerledes. Du kan kjenne at du rødmer, krymper og bare har lyst til å fordufte fra jordens overflate. Eller du føler for å dekke over noe, så ikke andre får vite. Du kan også føle skam når du sammenligner deg med andre og kjenner at du ikke når opp. Du kan tro at du ikke kan vise hvem du egentlig er, for hvem vil egentlig forstå deg og elske deg?

Alle har noe som smaker av skam på et eller annet vis. Vi opplever hverdagsskam i ulike situasjoner, eller kjenner på en grunnleggende skam, en skam over den vi er. Vi kan føle at vi ikke gode nok, flinke nok, sterke nok. Vi kan føle at vi ikke er verd å elske, og dermed «gjemmer» vi oss for hverandre.

Da er det ikke så rart om vi gjemmer oss for Gud også. Kanskje du tenker at du må være flink og snill og ha alt i livet på stell før du henvender deg til ham? Kanskje du ser for deg at han sitter i himmelen med strenge øyne og pekefingeren rettet mot deg, slik at du vender blikket ditt ned og snur deg bort?

Jeg har tro på en god Gud som møter oss med et nådig, kjærlig og tilgivende blikk. Jeg ser for meg Jesus som vender seg mot oss med åpne armer og spør: «Hva kan jeg hjelpe deg med?» Han kom ikke til jorden for å dømme verden, men for å frelse oss og gi oss et evig liv.

Men kanskje du tenker at Gud ikke er glad i deg hvis han ser hvem du egentlig er? Skammen kan hindre deg i å åpne helt opp for ham. Men sannheten er at Gud vet alt om deg. Han vet hvem du er i dag, hva som har formet deg gjennom livet, og hvordan dagene dine er. Selv om han vet alt, dømmer han deg ikke. Han elsker deg med en enorm kjærlighet, helt ubetinget av fortiden din og av hva du får til eller gjør.

Du trenger altså ikke gjemme deg. Gud lengter etter deg. Jesus ordnet opp i alt som hindrer deg i å komme nær Gud. Han ønsker at du skal ta imot kjærligheten hans og slippe ham inn i hjertet ditt og inn i alle rom i deg, også inn dit hvor du ikke slipper andre til. Overfor ham trenger du ikke late som eller ta deg sammen. Hos Jesus kan du være hele deg, med hele ditt liv.

Legg skammen fra deg. Se at du er elsket og akseptert som den du er. Ta imot nåde og tilgivelse. Kom som du er inn i hans omfavnelse. Gråt ut. La deg elske. Be ham om å ta bort merkelappene du har gitt deg selv og blitt gitt av andre. Ikke la det som noen fortalte deg da du var barn, ungdom eller yngre voksen få bli en sannhet for deg for alltid. Be Jesus om å hjelpe deg med å slippe ham inn i de mørkeste og vondeste rommene i deg selv. Legg fra deg frykten og skammen hos Jesus, ved hans kors. Han har allerede tatt skammen din med seg på korset. Hos ham er du trygg. Jesus møter deg med kjærlighet og omsorg. Han kommer med sitt lys og vil gi deg fred og hvile. Våg å slippe ham til. Ta imot hans kjærlighet og tilgivelse, og tilgi deg selv.

Du er elsket. Verdifull. Ønsket. Du har noe som er spesielt for deg. Du er skapt fordi Gud ønsket at akkurat du skulle leve her på jorden, for ingen andre kan ta din plass. Vær raus mot deg selv og vis deg selv nåde. Ingen er perfekte, og det trenger heller ikke du å være.

Du trenger ikke være alene. Gud har ikke lovet oss en rosenrød tilværelse her på jorden, men han har lovet å gå sammen med oss gjennom det som kjennes utfordrende, vondt og vanskelig. Slipp ham til. Åpne hjertet og ta imot. Da kjenner du en som også kan bære deg på de tøffeste dagene, og som kan hjelpe deg å rydde i skammens historie i deg.

Slipp deg selv fri

«Å bli godtatt vil si at selv om jeg trenger å vokse, er det ingen som tvinger meg til det. Jeg trenger ikke bli en annen enn den jeg er. Å bli godtatt frigjør ressursene mine. Bare når jeg kjenner at jeg er elsket – i betydningen å være fullstendig akseptert – kan jeg være meg selv.»

Peter van Breeman
post

Er du deg selv?

Veien til å bli deg selv, den du er skapt til å være, kan være humpete og kronglete. Lang eller kort. Men det er en vei det er verdt å gå. For hvem kan være deg om ikke du er det? Du trenger å ta plass, som den du er, i de relasjonene du er i. Livet kan ikke leves baklengs, sies det. Så ikke kast bort tiden på å late som, på å være den andre forventer at du er. Våg å starte på den frigjørende prosessen mot å bli den du er ment å være.