Å hvile ved Guds hjerte

Også en mamma kan trenge å hvile. Og hvilket sted er bedre å hvile enn ved det største hjertet du kan se for deg, rødt og bankende, fullt av kjærlighet?

Photo by Hassan OUAJBIR on Pexels.com

Å være mamma til ett eller flere barn er en stor gave. Og en stor oppgave. Barna blir født så sårbare, så avhengige av oss. Og det er vi som skal ta vare på dem, gi dem omsorg, se dem, veilede dem og dekke deres behov. Vi skal gi dem rom til å bli seg selv, og hjelpe dem til å bli kjent med og regulere følelsene sine i akkurat passe stor grad.

Det er et stort ansvar. Man kan bli skrekkslagen av mindre.

Hvis vi i tillegg sammenligner oss med andre, er det så lett å tenke at vi ikke er gode nok. Men hvis det er glansbildene på sosiale medier og andres fasade vi måler oss opp mot, er det ikke så rart at vi ikke når opp i egne øyne.

Bjørn Eidsvåg sa en gang at foreldres oppgave er å skade barna sine minst mulig. Vi må nok erkjenne at alle barn får noen sår gjennom barndommen, uansett hvor gode vi er. Men fokuset vårt må være på å gjøre vårt beste. Når vi gjør så godt vi kan, med den kunnskapen og de mulighetene vi har, kan vi slå oss til ro med at vi iallfall har gjort så godt vi har kunnet.

Så fins det tilgivelse. Og kjærlighet. Heldigvis.

Jeg er så glad i hjerter. – Mamma, ligner ikke dette popcornet på et hjerte? spør minstemann. Og jeg blir varm langt inn i hjerterota av at han også leter etter hjerteformer og ser et hjerte i et mangeformet popcorn.

Uansett hvilket utgangspunkt vi har, har vi alle muligheten til å elske. Men hvis vi har mange sår, krever det at vi er villige til å endre oss, og at vi søker hjelp både av mennesker og av Gud til det. Når vi bearbeider vår historie og lar oss elske av kjærlighetens Gud, kan Gud lege våre indre sår og helbrede det som gikk galt. Tilgivelse, nåde og kjærlighet setter oss fri.

Å søke Gud, våge å komme inn i hans nærhet slik at han kan få røre ved våre hjerter, er derfor det viktigste vi kan gjøre som mødre. Når vi bruker tid med Gud og lar hans nærhet og kjærlighet få jobbe i oss og prege oss, får vi hjelp til å vise barna raushet og kjærlighet, til å si unnskyld og både be om tilgivelse og tilgi selv. For når vi er tilgitt av Gud og har fått hjelp til å tilgi mennesker de sårene vi har blitt påført gjennom barndommen, ungdomstiden og vårt voksne liv, er det så mye lettere å møte oss selv og dem rundt oss med romslighet, nåde og kjærlighet.

Og har du ingen gudstro, vet du likevel hva kjærlighet er. Len deg inntil den. Våg å se at kjærligheten er der for deg også. La det store, røde hjertet omfavne deg.

Vi er elsket. Å hvile i det gjør at vi blir den beste mammautgaven av oss selv.

Photo by Josh Willink on Pexels.com

Skammens ansikt

Skammen har så mange ansikter. Du kan skamme deg over kroppen din, personligheten din, fortiden din og familiehemmeligheter. Du kan føle deg dum, mindreverdig, at du burde ha visst, burde ha kunnet, burde ha forstått, burde ha gjort eller vært annerledes. Du kan kjenne at du rødmer, krymper og bare har lyst til å fordufte fra jordens overflate. Eller du føler for å dekke over noe, så ikke andre får vite. Du kan også føle skam når du sammenligner deg med andre og kjenner at du ikke når opp. Du kan tro at du ikke kan vise hvem du egentlig er, for hvem vil egentlig forstå deg og elske deg?

Alle har noe som smaker av skam på et eller annet vis. Vi opplever hverdagsskam i ulike situasjoner, eller kjenner på en grunnleggende skam, en skam over den vi er. Vi kan føle at vi ikke gode nok, flinke nok, sterke nok. Vi kan føle at vi ikke er verd å elske, og dermed «gjemmer» vi oss for hverandre.

Da er det ikke så rart om vi gjemmer oss for Gud også. Kanskje du tenker at du må være flink og snill og ha alt i livet på stell før du henvender deg til ham? Kanskje du ser for deg at han sitter i himmelen med strenge øyne og pekefingeren rettet mot deg, slik at du vender blikket ditt ned og snur deg bort?

Jeg har tro på en god Gud som møter oss med et nådig, kjærlig og tilgivende blikk. Jeg ser for meg Jesus som vender seg mot oss med åpne armer og spør: «Hva kan jeg hjelpe deg med?» Han kom ikke til jorden for å dømme verden, men for å frelse oss og gi oss et evig liv.

Men kanskje du tenker at Gud ikke er glad i deg hvis han ser hvem du egentlig er? Skammen kan hindre deg i å åpne helt opp for ham. Men sannheten er at Gud vet alt om deg. Han vet hvem du er i dag, hva som har formet deg gjennom livet, og hvordan dagene dine er. Selv om han vet alt, dømmer han deg ikke. Han elsker deg med en enorm kjærlighet, helt ubetinget av fortiden din og av hva du får til eller gjør.

Du trenger altså ikke gjemme deg. Gud lengter etter deg. Jesus ordnet opp i alt som hindrer deg i å komme nær Gud. Han ønsker at du skal ta imot kjærligheten hans og slippe ham inn i hjertet ditt og inn i alle rom i deg, også inn dit hvor du ikke slipper andre til. Overfor ham trenger du ikke late som eller ta deg sammen. Hos Jesus kan du være hele deg, med hele ditt liv.

Legg skammen fra deg. Se at du er elsket og akseptert som den du er. Ta imot nåde og tilgivelse. Kom som du er inn i hans omfavnelse. Gråt ut. La deg elske. Be ham om å ta bort merkelappene du har gitt deg selv og blitt gitt av andre. Ikke la det som noen fortalte deg da du var barn, ungdom eller yngre voksen få bli en sannhet for deg for alltid. Be Jesus om å hjelpe deg med å slippe ham inn i de mørkeste og vondeste rommene i deg selv. Legg fra deg frykten og skammen hos Jesus, ved hans kors. Han har allerede tatt skammen din med seg på korset. Hos ham er du trygg. Jesus møter deg med kjærlighet og omsorg. Han kommer med sitt lys og vil gi deg fred og hvile. Våg å slippe ham til. Ta imot hans kjærlighet og tilgivelse, og tilgi deg selv.

Du er elsket. Verdifull. Ønsket. Du har noe som er spesielt for deg. Du er skapt fordi Gud ønsket at akkurat du skulle leve her på jorden, for ingen andre kan ta din plass. Vær raus mot deg selv og vis deg selv nåde. Ingen er perfekte, og det trenger heller ikke du å være.

Du trenger ikke være alene. Gud har ikke lovet oss en rosenrød tilværelse her på jorden, men han har lovet å gå sammen med oss gjennom det som kjennes utfordrende, vondt og vanskelig. Slipp ham til. Åpne hjertet og ta imot. Da kjenner du en som også kan bære deg på de tøffeste dagene, og som kan hjelpe deg å rydde i skammens historie i deg.