Se rundt deg. Ser du noe vakkert?
La blikket vandre, fest det ved noe du kjenner det er fint og trygt å se på. Kanskje en form? En farge? Noe i horisonten? En detalj?
Kjenn etter hva det gjør med kroppen din. Blir du roligere? Hvis ikke, flytt blikket ditt videre til du finner noe du kjenner deg rolig ved å se på.
Å se det vakre, å ta inn skjønnheten, roer ned nervesystemet. Det gir deg en pause fra bekymringer, vonde følelser og grublerier. Det stabiliserer kroppen og psyken din.
Ute i naturen er det så mye vakkert. Ta deg en tur ut, i skogen, på en strand, på et fjell. Langs en landevei. Ned til havet. Bort i parken.
Stopp opp. Kjenn etter hva det du ser, gjør med deg. Ta inn skjønnheten. Virkelig se. Nyt synet av det vakre.
Pust dype, lange drag – helt ned i magen – og bli i det vakre øyeblikket så lenge du vil.

Forventning og glede. Barn som gleder seg over livet.
Frihet. Mye plass å boltre seg på.
Vakker natur.

Fjellet flytter seg ikke. Det går ikke sin vei, forandrer seg ikke, blir ikke borte. Det blir.

Steinene er ikke presset inn i et mønster, men ligger usymmetrisk der vannet har ført dem.

De skarpe kantene er slipt bort av vann, andre steiner, sand og bølger gjennom mange år.


Mye plass – til deg.










Hva ser du rundt deg? Finner du noe vakkert du kan feste blikket ditt på?
Legg fra deg uroen en stund. Ta deg en pause, og la roen senke seg.
Kjenn etter. Nyt det!
Tekst og foto: Grace Synnøve Torsøe Johansen, Ord Underveis